-YOU ARE MY HERO-



Igår var jeg rimelig syk med feber og sår hals, men jeg bestemte meg for å gå på jobb uansett fordi jeg ikke ville gå glipp av brannvernrunden igjen. Mens jeg satt der svett, skjelven og fulgte med på denne powerpoint presentasjon der han viste bilder av rom i brann og hvor lang tid det tar før alt står i full fyr, ble jeg kjempe fascinert. Etter hvert falt jeg litt vekk.. Øynene fulgte trafikken utenfor, mens tankene forsvant og fantasien overtok.

Vi var på jobb da brannalarmen gikk av. Avdeligen ble fylt med uro og brannansvarlig løp for å finne ut hvor i bygget det kunne være fyr, mens vi andre passet på at alle dører var igjen. Da vi kom ut i gangen var det ikke lenger tvil, vi var innestengt, brannen var ut av kontroll og det var ingen måte å komme seg ut, røyk var begynte å fylle opp korridoren vi befant oss i, og der stod vi med tårer trillende ned fra våre skinn, mens tanken på at dette var vårt siste øyeblikk og ingen fikk ta farvel med sine nærmeste gjorde sorgen uutholdelig. Røyken lå som en svart sky som snek seg nærmere og nærmere for å kvele de siste åndedragene fra våre lepper. Det ble stille, ingenting mer og si, ingen siste farvel, bare hjerteslagene mot gulvet som slag på en stortromme. Jeg klarer ikke lenger holde øynene åpen og lungene roper etter oksygen, det blir svart......... Jeg hører mannestremmer langt borte og det føles ut som om kroppen min flyter i tynn luft. Jeg griper ut totalt uviten om jeg er på vei inn i dødens hule, men likevel så klar på at det eneste jeg vil er å ha en følelse , en sans, en mulighet bare til å leve igjen. Lydene rundt meg blir klarere, hjerte mitt kan føles som en dans inni mitt bryst. " hører du meg!? " hører jeg, men denne gang så nært.  Ja tenker jeg uten evne til å kunne åpne munnen og svare.. Jeg åpner øynene..  Blikket mitt møtes av et par blå sotete øynene, de ser direkte inn i sjelen min. Jeg er fremdeles ikke i virkeligheten, jeg har ikke evnen til å begripe hva denne mannen har gjort for meg. Jo nærmere virkeligheten jeg kommer jo mer rørt blir jeg. Der ligger jeg inni denne fremmede mannens armer og hylgriner. Jeg griper rundt nakken hans og holder meg fast i håp at han aldri vil gi slipp på meg. Han har bært meg ut av dødens faste grep og tilbake til livet. Han legger meg ned på bakken forsiktig, koster vekk støvet fra mitt ansikt ser beskymret ned på meg "går det bra med deg?". Jeg nikker, fordi ord aldri vil kunne forklare han det, de ville aldri vært i nærheten av å kunne beskrive hvor takknemmelig jeg er. Han ser meg skjelve i mine våte klær ute på den kalde bakken og tar av seg jakken for å legge den rundt meg. Han har ingenting under bare sin hud dekket av svette og sote. "Vi må ta av deg de våte klærne du har på deg" sier han mens han løfter meg opp i sine sterke armer og legger meg i baksete på en av bilene. Han står over meg, mens han forsiktig drar av meg den våte buksen, trusen forsvinner i samme slengen, han merker det ikke til han ser den treffer bakken. "oi beklager det var ikke meningen" han griper etter den, men før han får muligheten til å ta den over føttende mine sprer jeg bena og skyver rompen mot han. Han stivner til, usikker på om det er riktig og misbruke min tillit, men før han får fulført tanke gangen griper jeg tak i buksen hans, åpner knappen og glidelåsen. han tar tak i haken min og løfter mitt blikk mot han. Blikket hans pirrer meg og jeg blir betatt av de hav blå øynene hans. Han bøyer seg ned og kysser meg lidenskapelig mens han skyver meg nedi sete med vekten sin. Han river av meg genseren så brystene mine kommer frem, han kysser de intenst, mens han drar buksen og bokseren ned på lårene sine. Jeg kan føle hans harde manndom presse seg mot meg, han erter meg med den. Han kysser meg rolig, mens han sakte trer inni meg. Hendene hans stryker på min hud og føler på min kropp samtidig som han skyver seg inn og ut av meg. Jeg griper takk rundt nakken på mannen som nettopp reddet mitt liv og han løfter meg opp mens jeg gnikker meg på hans harde manndom som er dypt inni meg.

 

 

Jeg holder han så tett at jeg kan føle hjerteslagene hans mot mitt og jeg holder på å explodere av nytelse.. "hva tenker du da Julie??" Jeg ser på han og spør hva han mener, men han er ikke der.. "julie,,,? hallo? " 

Jeg ser opp på han gamle brannmannen som har holder foredraget og venninnen min som ler av ansiktsutrykket mitt som garantert utrykker skuffelse.. "er du ikke helt frisk eller?" spør han meg. Jeg orker ikke engang å svare, jeg bare rister på hode og legger det ned på bordet.

Jeg skriver dette innlegget for å hedre disse fantastiske menneskene, disse heltene som risikerer sine liv for å redde et annet menneske sitt. Jeg er så utrolig glad for at det finnes mennesker som dere i denne verden.. 

 

xoxoxo singelgurl



6 kommentarer

lsbloggen

16.05.2012 kl.20:22

kjempefin blogg! hadde satt pris på om du kommenterte tilbake <3

Nikolai Vox

16.05.2012 kl.20:23

Kjempe find design på bloggen din go fine blogg innlegg !

singlegurl

16.05.2012 kl.20:29

Nikolai Vox: nååå tusen takk for det :D det var kjempe kjekt å høre ;)

singlegurl

16.05.2012 kl.20:30

lsbloggen: takk søte deg:D glad du liker den<3

Ida-Amalie Larsen

16.05.2012 kl.20:38

kjempe fin blogg !

singlegurl

16.05.2012 kl.20:46

Ida: Tuusen takk for det <3

Skriv en ny kommentar

singlegurl

singlegurl

24, Bergen

hei! jeg er en jente på 23 år fra bergen. jeg er nylig blitt singel etter et 7år langt forhold! bloggen min handler ikke om hår, mote og nada.. nei! bloggen min handler om sex, flørting og tiltrekning Nå skal jeg ut og utforske hva singel livet har å by på og jeg kan mildt sakt si at det kommer til å bli kleint! jeg skal lære meg teknikken av å få hvilken som helst mann jeg peker på uten at alkohol er inne i bilde. det skal bli en spennende reise.

....
...

Kategorier

Arkiv

hits